|
începe să înveți
|
|
noe man skal gjette på, et problem, en hemmelighet. det er meg en gåte (det skjønner jeg ikke). snakke i gåter (snakke uklart). gåtefull mann kled i gull kåpe.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
et svalt (kjølig) rom til å lagre matvarer i, en matbod Det er skjelden han beveger seg lengre enn til til spiskammeret sitt.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
et høydedrag ute i naturen, en lav fjellrygg
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
et slags feste til å henge fra seg ting på knagg til å henge en kåpe... håndkleknagg.
|
|
|
okolica, okręg, circumference, окружность începe să înveți
|
|
lengden på en linje som går hele veien rundt et område eller en figur, en periferi det var ikke et ledig rom i mils omkrets. måle omkretsen på noe. omkretsen på sirkelen er 1,4 meter
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Familien bodd i Polen i uminnelige tider.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
koniec końców, ostatecznie începe să înveți
|
|
Du skal se på seg selv om har han vunnet noe til syvende og sist.
|
|
|
olbrzymi, duży (duzi ludzie) începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
jeg misunner krøllete håret ditt fordi mitt er så rett
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
de har lett for å bli tykke rund magen.
|
|
|
ridiculous, niedorzeczny, niepoważni głupi începe să înveți
|
|
tullebukk det er noe av det mest tåpelige jeg noen gang har hørt!. tullebukk - en tåpelig person; en person som prøver å være morsom
|
|
|
niewzruszony, непреклонный, unrelenting începe să înveți
|
|
fast, ubøyelig være urokkelig (nekte å gi seg, stå på sitt). Han har slått seg urokkelig til ro.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Pussig! Jeg er sikker på at jeg la fra meg avisen her! det er rart (snodig) at hun ikke gir lyd fra seg
|
|
|
zamieszanie, wzburzona sensacja începe să înveți
|
|
sensasjon. hektisk, travel uro; oppstyr Forsvinne uten oppstuss. vekke sensasjon. opstuss med gjæstebud og sang
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
make a mess, narobić bałaganu începe să înveți
|
|
rote, lage uorden
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som man tjener på, lønnsom en innbringende karrière som profesjonell skøiteløperske
|
|
|
cudowny, fantastic, niewiarygodny începe să înveți
|
|
utrolig, fantastisk
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
kjedelig, lite interessant, uinteressant en tørr type. tørrvittig. en tørr kommentar. halftørr Vino (ikke søt)
|
|
|
widocznie, wydatnie, considerable, многократный începe să înveți
|
|
atskillig en hel del, mye; mange etter atskillig tvil. i atskillige tilfeller. han er atskillig yngre enn sin bror
|
|
|
ledwo, hardly; slightly less than începe să înveți
|
|
nesten ikke, så vidt; for knapt et år siden. jeg har knapt sett henne. knapt noen
|
|
|
tranquil, unassuming, spokojny, sielski începe să înveți
|
|
stille, stillferdig, fredelig, rolig. en stillfarende person. fredsommelig
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som er preget av å være gammel, gammeldags
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
mengder (av), i masser massevis av folk. han har haugevis av bøker
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
skynde seg, løpe raskt; stikke av vi pilte hjem det raskeste vi kunne
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
gå sammen med. tilknytte seg nå har også regjeringen sluttet seg til kritikken av kjernekraft. han knyttet seg til motstandsbevegelsen
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
lure, grunde, spekulere jeg undrer på om jeg noen gang kommer meg til månen. man kan undre på hva meningen er med dette
|
|
|
usuwany, detachable, ściągany începe să înveți
|
|
som kan tas av avtakbar hette. sofaen har avtakbart trekk
|
|
|
huk, trzask; uderzenie, cios începe să înveți
|
|
en kort og hard lyd. et hardt slag døra blåste igjen med en smell. få seg en smell i ansiktet
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
han gav røykringer beskjed om å seile.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
klokke
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som er modig uten å tenke på følgene, vågal
|
|
|
ustąpić, yield, cofnąć się începe să înveți
|
|
trekke seg tilbake, gi etter. gå til side; trekke seg (langsomt) tilbake regjeringen viker ikke fra standpunktet sitt. vike unna. et vikepliktskilt. for om fjellene viker, skal min godhet aldri vike fra deg.
|
|
|
zbaczać, diverge; odchylenie, zboczenie (od czegoś powszechnego) începe să înveți
|
|
det å vike av, være forskjellig, skille seg ut ha en avvikende oppfatning. avvike fra sine prinsipper
|
|
|
zrujnować, zatruwać (atmosferę), zakażać începe să înveți
|
|
spre dårlig lukt; billedlig gjøre vanskelig eller utrivelig forpeste luften. forpeste livet for noen
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
uredd, modig, djerv. tapper dumdristig. mot nye dristige mål
|
|
|
just as, as, właśnie wtedy, gdy, w trakcie gdy începe să înveți
|
|
samtidig som, mens hun våknet i det flyet landet
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
en tallerken. a side plate ildfast fat. kreve noens hode på et fat (kreve at noen blir straffet).(holde) fingrene av fatet (holde seg unna). serveringsfat. tefat
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
han visste ikke hvorvidt reisen var blitt innstilt
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
diskusjon, drøfting, forhandling
|
|
|
skręcić, przekręcić(klucz), pokręcić (głowa) începe să înveți
|
|
flytte rundt eller til siden, vende, snu vri om en nøkkel. vri og vende på seg. vri seg av latter. vri opp en klut (presse vannet ut av en klut). vri på hodet
|
|
|
kamień szlachetny, precious stone începe să înveți
|
|
et hardt og verdifullt mineral som bl.a. brukes til smykker
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
kløkt, skarpsinn, knep, lureri
|
|
|
gwałtowny, nagły, wybuchowy, вспыльчивый, impetuous începe să înveți
|
|
kraftig og brå en heftig bevegelse. et heftig humør
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som lett går i stykker, veik et skjørt vinglass. gebrekkelig. et gebrekkelig bord / hun så syk og gebrekkelig ut
|
|
|
dźwięk, ewentualnie poddzwiek chime of a bell începe să înveți
|
|
en lyd som klinger, en tone; billedlig en bitone ordet har en negativ klang. klokkeklang
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
wywrócić się overturn, wywrócić,опрокидываться, roll, toczyć începe să înveți
|
|
(få til å) falle over ende, kantre. flytte (en gjenstand) ved å snu den; også billedlig bilen veltet i svingen. jeg veltet med sykkelen. velte fra seg ansvaret (overlate ansvaret til andre).
|
|
|
napad, приступ, attack (złości) эпилептический припадок, fit of rage începe să înveți
|
|
et (plutselig og kortvarig) utbrudd av f. eks. sykdom eller sinnsbevegelse raserianfall. epilepsianfall. jeg fikk et anfall da hørte jeg om det som hadde skjedd.
|
|
|
predicament, ciężka, krytyczna sytuacja începe să înveți
|
|
Bare 16 prosent regner med at en god venn skal låne [dem] penger i et knipetak,» sier avisen. Men i et knipetak er han god å ha
|
|
|
włamanie, burglary, housebreaking, break-in începe să înveți
|
|
det å bryte seg inn på annens eiendom for å stjele. det var innbrudd hos oss i går. innbruddstyv - Bilbo Lommelun
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Ringen gav ham et unaturlig langt liv, og et godt vennskap med trollmannen Gandalv, dvergene i Ensomfjellet og alvene.
|
|
|
|
wonder începe să înveți
|
|
som vekker forbauselse og beundring en forunderlig evne til å lykkes.
|
|
|
spisek, заговор, conspiracy, plot începe să înveți
|
|
en hemmelig avtale om å utføre en (fiendtlig) handling et komplott. Han har blitt deltaker av sammensvergelse vår.
|
|
|
wspólnik, deltaker i en sammensvergelse începe să înveți
|
|
|
|
|
despicable, contemptible; contemptuous. pogardliwy, zasługujący na pogardę începe să înveți
|
|
som fortjener forakt; som er preget av forakt et foraktelig blikk. politikerforakt
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
en dum person, en dumming, en tulling For en tosk av deg Bilbo... for noen tosker. et rent toskeskap
|
|
|
poetyczny, poetycki, jak z wiersza, związany ze sztuką poetycką începe să înveți
|
|
som gjelder diktning eller diktekunst. dikterisk begavelse/ en dikterisk framstilling. poetisk
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
å pruste, fnese snøfte foraktelig. oksen snøftet og kom mot oss.
|
|
|
spokojny, opanowany, pokojowy începe să înveți
|
|
stillferdig, fredelif
|
|
|
w pełni się zgadza, dokładnie începe să înveți
|
|
|
|
|
pojęcie, wyobrażenie; przeczucie începe să înveți
|
|
fornemmelse, (forut) følelse, svakt inntrykk;. få sine verste anelser bekreftet / vonde anelser / Sminkøren har ikke den fjerneste anelse om å sminke riktig/ det har jeg ingen anelse om / jeg har mine anelser
|
|
|
brutalnyhard; harsh; severe; grim, începe să înveți
|
|
bister mine. hard, streng bister mine. Han skulte så bistert på en dverg
|
|
|
|
ośmiornica începe să înveți
|
|
en farget væske (i penner) som man skriver med. en sprut - (kraftig) stråle, skvett, sprøyt blekksprut. fritert blekksprut
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
to nie będzie służyć żadnemu celowi, to się zda na nic; THAT WILL EARN US NOTHING. începe să înveți
|
|
det vil ikke tjene til noe
|
|
|
tępy (o broni i ludziach) începe să înveți
|
|
uskarp, svak, svekket, uoppmerksom sløve elever som klø seg i hodet og skjenner helt ikke. en sløv kniv. I disse traktene sverdene er for de meste sløve, og økser brukes til å hugge trær.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
kunstig, affektert tilgjort høflighet / hun virker så tilgjort. Han gjorde til å være opptatt av det hun ble siende.
|
|
|
być wstrząśniętym, nie móc się otrząsnąć, trząść się începe să înveți
|
|
være skjelven på hendene, i stemmen / bli skjelven bli urolig, redd
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Har vi ikke snakket om alt dette i timevis?
|
|
|
ekspert, specjalista, mający wiedzę i kompetencje w danej dziedzinie începe să înveți
|
|
en sakkyndig skal uttale seg om saken
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
få godtgjørelse for ekstraarbeidet / kostgodtgjørelse ha krav på reisegodtgjørelse
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
munter, livlig, festlig det brenner lystig på peisen. være i lystig lag / en lystig fyr
|
|
|
obsypywać, shower, heap upon începe să înveți
|
|
gi for store mengder av noe, dynge ned han overøste henne med gaver / overøse en med skjellsord. jeg er dynget ned i arbeid
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
be (om hjelp) på en ydmyk og innstendig måte, de bønnfalt ham om å bli. fedre ville bønnfalle oss om å la sønnene deres gå i lære hos oss
|
|
|
bogato, okrągswo, szczodrze începe să înveți
|
|
rikelig de betalte oss rundelig. få rundelig med lommepenger
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
osłupić kogoś, wprawiać w zdumienie/zdziwienie începe să înveți
|
|
oppførselen hans vakte undring
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
furutrær. det knirket i snøen under skoene. furutrær knirket og knaket i vinden på fjellet.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
fra engelsk vindpust. i et gust av ild
|
|
|
(to be) of use. to sb's avail. pożytek începe să înveți
|
|
fysisk sterk; bare predikativt: til hjelp, nyttig er denne myggsprayen noe tess? / være gammel og ikke stort tess. han er ikke noe tess, da må vi forestille oss et underforstått ledd
|
|
|
brutalny, harsh, жестокий începe să înveți
|
|
hard, streng bister klima. bister mine
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
føle eller uttrykke sterk misnøye eller avsky mot; forbanne den dagen en ble født. forbanne seg på- være sikker på. forbannet være hans navn
|
|
|
przypalać, osmalac, zadawać ból ogniem începe să înveți
|
|
gjøre vondt på en brennende måte. skade som skyldes for høy varme; bli brent et nederlag som sved. grøten svidde seg. svidde skjegg.
|
|
|
egzekwować, ukończyć, wykończyć începe să înveți
|
|
fullføre, sette i verk, eksekvere fullbyrde dommen, straffen. se våre forbannelser over Smaug forbyrdet
|
|
|
udało nam się odłożyć na bok dobrą sumkę începe să înveți
|
|
vi har fått lagt til side en god del
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
jeg er den rettmessige arvingen.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
laste, kritisere han kan ikke klandres for feilen / jeg vil ikke klandre noen. Du kan knapt klandre meg når du tenker på hvor stort bry jeg har hatt med å finne deg.
|
|
|
ledwo (z niepokojem i niedoborem) începe să înveți
|
|
for knapt et år siden. selv jeg unnslap bare med nød og neppe
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
hun la ut på eventyr med tanke på å friste lykken.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Jag fant ham som en fange i Åndemanerens fangehull.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
den rødgule delen av et egg. så godt som en kan ha det; svært godt ha det som plommen i egget - hun trivdes som plommen i egget. Pass på at ikke plommen går i stykker
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
småsynge, tralle Da kunne jeg enda høre at Thorin nynet for seg selv
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
lage lyd ved å blåse luft gjennom en liten åpning mellom leppene; billedlig om lignende lyder plystre en melodi. kulene plystret rundt ørene våre. plystring
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
funksjonær i offentlig eller privat tjeneste
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
vente på avvente situasjonen / vi avventer nærmere ordre
|
|
|
niepotrzebne, niewymagane începe să înveți
|
|
upåkrevd
|
|
|
kwestionowac, deny; contest, oppose începe să înveți
|
|
nekte for; opponere mot forsvaret bestred alle tiltalepunktene. det er et faktum som ikke kan bestrides
|
|
|
kłusować, også billedlig om personer începe să înveți
|
|
løpe i trav trave i butikker. en hest traver på bakken.
|
|
|
dostojny, grand, magnificent, помпезный începe să înveți
|
|
en staselig seremoni. Gandalf kom opp på siden av dem, svært staselig på en hvit hest.
|
|
|
koniec końców, w ostatecznym rozrachunku kawałki începe să înveți
|
|
når det kommer til stykker når det virkelig gjelder eventyr var ikke så verst når det kom til stykker.
|
|
|
stroll, kręcić się (spacerować), бродить începe să înveți
|
|
spasere rolig (uten noe mål det rusler og går (jeg har det bra, alt er som vanlig)
|
|
|
przeklęty(mildt banneord), zirytowany începe să înveți
|
|
brukt som forsterkende adverb: svært. fly forbanna - svært sint . forbannede innbruddstyveri. er det rart om folk blir forbannet? dette er forbannet vanskelig. bli fly forbanna på sjefen. dette er ikke anerkjent, men er like forbanna en kjensgjerning
|
|
|
potknąć się (też o mówieniu) începe să înveți
|
|
snuble i en stein. uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve bli så ivrig at en snubler i ordene. snuble i en stein
|
|
|
grupa, krąg (ludzi), tuft, cluster începe să înveți
|
|
(mindre, tett) gruppe eller samling folk stod i små klynger / treklynge
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
langsom og rolig et bedagelig tempo. hesten beveget seg bedagelig av sted.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
bevege med ledd eller lem lee (på) seg / kan du lee på ørene?. ikke lee på en finger. ikke bevege seg, ikke foreta seg noe
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
hos noen pattedyr: langt, grovt hår på snuten, som tjener som sanseredskap
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
tap eller skade som noen kan ta lærdom, kunnskap, erfaring av få seg en lærepenge fra siste ulykke. det ble en dyr lærepenge
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
langstrakt forhøyning i terrenget. langstrakt hevning i terrenget mellem høidedragene sænkede der sig vakre, lune dale
|
|
|
tease, bicker, przekomarzać się începe să înveți
|
|
småkrangle barna kjekler med hverandre
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
stjele (på en frekk måte), rappe, knabbe
|
|
|
jasny (jakaś sprawa), oczywosty începe să înveți
|
|
avgjort, selfølgelig det er opplagt at vi vinner
|
|
|
płat, płatek, warstwa, łuska(śniegu începe să înveți
|
|
Flak er et flatt stykke, og ordet brukes blant annet om en stor, vid grunne til sjøs og om den flate underste del av skipsbunnen... en tynn skive flat del av skipsbunn. hudflak. snøflak. snøen falt tett i våte flak
|
|
|
Orientacja, upodobanie (np. seksualne) disposition, tendency începe să înveți
|
|
anlegg, karakter, innstilling homofil legning. ha legning for noe. Hvem visste at det var så gøy å utforske legningen min?
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle hun nølte litt før hun svarte / nøle med å betale, med betalingen / hva nøler De etter? et nølende svar forsiktig
|
|
|
znieść, ścierpieć, zostać przymuszonym do czekania, być odłożonym na później începe să înveți
|
|
holde ut, tåle, lide, fordra han måtte utstå forferdelige smerter. de kan ikke utstå hverandre. saksbehandlingen måtte utstå til neste dag. vente, bli utsatt
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
puste tungt, stønne
|
|
|
snatch, snap, grab; chwycić szybko (np. przy kradzieży) începe să înveți
|
|
gripe raskt gutten snappet veska og løp. snappe etter luft. tyven snappet til seg lommeboka
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
fullstendig, helt det er det aldeles ingen grunn til / aldeles sant / aldeles nytt
|
|
|
spot en liten plass; en flekk începe să înveți
|
|
uten plett og lyte (helt perfekt)
|
|
|
tlić się, żarzyć się(bez płomieni), ale również gapić się începe să înveți
|
|
gloa på sigaretten / blåse på glørne / steke på glør
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
omskapr forvandle ørkenen til fruktbar jord / prinsen ble forvandlet til en frosk
|
|
|
сутулиться, stoop, garbić się ług începe să înveți
|
|
være (konstant) bøyd, bøye seg lute med hodet. han lutet seg ned
|
|
|
performance, execution; design, workmanship începe să înveți
|
|
det å utføre eller bli utført; det å utforme originalutførelse. en rekke sverd av ulike slag, utførelser og størrelser
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
håndtak på sverd hjalter besatt med edle steiner.
|
|
|
pochwa(u kobiety i miecza) începe să înveți
|
|
kanalen mellom livmoren og de ytre kjønnsorganene hos kvinner vakre skjeder med edle steiner
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ivrig
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
undersøke med øynene, holde utkikk speide etter noe / fienden sendte ut folk for å speide. jeg reiste i forveien for å utspeide veien
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
være uten, ikke ha. det skortet verken på mat eller drikke
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ta seg til; gjøre det er ikke mye å foreta seg her
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
vekslende, ustadig
|
|
|
za, obok, przenośnie za czymś începe să înveți
|
|
på baksiden av hun stod rett bakenfor meg / bakenfor mytene. det ligger noe bakenfor de nye lovene / bakenfor det hele. jentene stod fremst og guttene bakenfor
|
|
|
szczyt (góry, możliwości) începe să înveți
|
|
høy, spiss fjelltopp. tann, takk (II) i redskap alpelignende fjell med ville tinder. tindene i en kam. stå på berømmelsens, maktens tinde
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
baksiden av halsen ta noen i nakken. ha øyne i nakken(være påpasselig). ta beina på nakken (skynde seg)
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
stenger, gitterverk på trapp, bru eller lignende, gelender
|
|
|
tak po prostu, bez problemu, właśnie tak începe să înveți
|
|
uten videre grunn; uten å betenke seg; straks. som en selvfølge De vil ikke la det skje uten videre. Vi bør også vurdere det folk sier og gjør, ikke godta det uten videre.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
verdig eller respektinngytende på grunn av høy alder, høy stand eller kvalitet en ærverdig gammel herre / en ærverdig middelalderkirke
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
lite værelse, rom. del av nasjonalforsamling førstekammer. spiskammer, lønnkammer, gravkammer, hjertekammer
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Det er ikke noe vits å sende ham. Det er ikke vits i å klandre meg/stresse
|
|
|
jęczeć, wyć, świszczeć (o dźwięku wiatru, kuli) începe să înveți
|
|
gi en høy, gjennomtrengende lyd hvine av fryd / stormen hviner utenfor / kulene hviner om ørene.
|
|
|
trząść (się) od głowy do palców u nogi începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
skal jeg gråte i det skjulte på grunn av deres stolthet.
|
|
|
obciążony, przepełniony, ZAROJONY, zakażony începe să înveți
|
|
full av; angrepet, plaget, smittet Befengt med onde skapninger. befengt med lys. Det at brødene var syret, viste at de salvede kristne fortsatt kom til å være befengt med nedarvet synd. Beklager å måtte si det, men byen er befengt med gobliner!
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Og alt blir sett av en skarpøyd borger.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
uhyggelig, skremmende en nifs opplevelse / det var nifst med den ulykken. Hans far var en tøffing, lojal og litt nifs.
|
|
|
szorstki, mało delikatny, szorstki, bezwzględny începe să înveți
|
|
som er for hard på hånden hensynsløs en hardhendt nedskjæring av bevilgningene / få en hardhendt behandling / legen var temmelig hardhendt
|
|
|
upajać się, być w rozweselającym stanie, radować się, începe să înveți
|
|
De fryder seg over å oppnå et øyeblikks ære. De frydet seg over sitt funn.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Er det slutt på de fine, blanke dolkene? min fetter Gomez følte seg fullstendig dolket i ryggen. denne hans forræderi ble for oss som om en dolke i ryggen.
|
|
|
|
czara ognia începe să înveți
|
|
som Danner en bue en krum linje / ha krum nese / være krum i ryggen. et krumt sverd
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
pisk med reim på skaft smelle med svepa / drive hesten fram med svepa
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
om eldre forhold: soldat; tjenestegutt; arbeider ved bergverk. laveste bildekort i kortstokk
|
|
|
zdziwiony(jakby spaść z nieba) începe să înveți
|
|
være, bli himmelfallen svært forundret, overrasket Men så begynte hun å studere innholdet og ble mer og mer himmelfallen for hvert øyeblikk.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
revnet, lang åpning; stor rift;. rive flenge (I) i; flenge av barken på treet / han flenget av seg skjorta. Da har livet mitt vært en stor flenge. De laget flenger i kjøttet og forårsaket blødende sår.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
całkowity zwrot, zwrot o 180 stopni, zwrot w tył începe să înveți
|
|
det å snu seg i motsatt retning kommunestyret har gjort helomvending i skolesaken
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
i et eneste rot TENK deg at du går inn i en butikk for å kjøpe noe bestemt, men at alle varene ligger hulter til bulter
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
vri seg som en ål kvi seg, vise tydelig uvilje. fold i klær strømpene ligger i åler. utstående blinde øyne som ålte seg fram i vannet
|
|
|
aby miał nad czym rozymslac, noe å tenke på începe să înveți
|
|
der fikk du noe å tygge på
|
|
|
ponury, zły; wzburzony, energiczny morderisk începe să înveți
|
|
bister, streng (II), sint; energisk, dyktig Hvorfor det morske ansiktet, Trish? For hvem så dem, om ikke Ursulas morske mor? være morsk til å arbeide. Glatt ut disse morske rynker.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
twardy orzech do zgryzienia începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
noe som er lite å bry seg om; en bagatell
|
|
|
młotkować, uderzać młotkiem, începe să înveți
|
|
hjertet hamret i brystet / hamre på porten banke kraftig på. Hamre høye fjell til grus. hver eneste blokk er hamret omhyggelig ut
|
|
|
ślepy jak kret (pieprzyk) începe să înveți
|
|
|
|
|
obalać, walić w dół, upaść începe să înveți
|
|
kaste ut, felle, rase ned, falle ned styrte regjeringen. styrte en i ulykke / styrte seg ut i dristige spekulasjoner. passasjerfly styrtet. elva styrtet utfor stupet /
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
fritt i lufta hendene grep bare i løse luften
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
liten åpning, glimt en lysgløtt. en gløtt i skydekket. en gløtt av sol / få et gløtt bak kulissene
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
om dyr: rette ørene i været for å høre bedre; om mennesker: (begynne å) høre godt etter
|
|
|
rozbity/rozerwany na kawałki începe să înveți
|
|
en istykkerslått/ istykkerrevet vindusrute
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
klage gråtende, hulkende Sånn som han jamret og skrek? De sørgende er kledd i spesielle svarte klær, og de jamrer seg og kaster seg desperat til bakken i fortvilelse. jamre (seg) av smerte
|
|
|
kucnąć, zgarbic, wygiąć się începe să înveți
|
|
lage krok på, bøye. rykke fast krok i fisk krøke sammen noe / krøke beina, ryggen / krøke seg sammen. stien krøkte seg oppover dalen
|
|
|
|
szkot începe să înveți
|
|
se raskt, gløtte skotte rundt seg, til siden
|
|
|
porywczy, wybuchowy, gniewliwy începe să înveți
|
|
bråsint, hissig, voldsom Nei, sa ilter er han ikke.
|
|
|
dreszcz, mieć dreszcze, przejść (o dreszczu) începe să înveți
|
|
gå et grøss gjennom noen For disse to ga meg nettopp en stor skje med grøss. det gikk et grøss gjennom henne
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
det her synes folk er moro at høre og begynder at klukle omkring
|
|
|
zrezygnować, ściągnąć, pozbyć się, usunąć începe să înveți
|
|
fjerne, utelate sløyfe siste posten på programmet / i dag sløyfer vi formiddagsmaten
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
grundig bli underkastet en inngående undersøkelse / drøfte noe inngående. inngående oppsummering av det som skjedde ved ulykken
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
to było w ostatniej chwili, mało brakowało începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
spile eller streng mellom felg og nav på hjul
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
åpent, lyst parti i skogen, glenne
|
|
|
przerażający, przepełniający trwogą (wzbudzający trwogę) începe să înveți
|
|
redsel, uhygge skrekk og gru / tenke med gru på hjemturen / hun skriker så det er en gru
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
moser, lav og bregner trives i fuktig luft. en bregne blomster
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som gjør en svimmel, overveldende svimlende høyder. et svimlende stup / svimlende høyder / svimlende beløp / komme i en svimlende fart
|
|
|
|
med gå începe să înveți
|
|
Hvordan kan noe sånt gå for seg?
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
utsultet, utmattet dyra var helt utsultet. det at dere er uthungret kan kansje rettes nå
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Gjett hva jeg fant sammenkrøllet nederst i skapet til Temple? sove sammenkrøllet på det harde Berget.
|
|
|
trzymać się, tulić się do, przylgnąć do începe să înveți
|
|
klenge, klamre (seg) klynge seg til hans beinet. Han rettferdiggjør det ved å klynge seg til tanken om at han kan redde deg
|
|
|
fur clothing master, spec od futra începe să înveți
|
|
(pelsmester)
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
være rikelig forsynt med; bogne trærne bugnet av frukt / bordet bugnet av gode saker. på butikkens skap kan man få øye på en rekke med bugnende bokser med friske grønnsaker.
|
|
|
Gospodarstwo, farming house, сельская усадьба Ordet «» kommer av middelnedertysk wonen (å ha tilhold, bo) og woninge (bosted, tilhold) începe să înveți
|
|
er en benevnelse for beboelseshus særlig på gårdsbruk (øvrige bygninger omtales som uthus
|
|
|
wpaść z odwiedzinami, come by începe să înveți
|
|
besøke som snarest
|
|
|
|
orzech începe să înveți
|
|
avrundet høy fjelltopp
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
svært søvnig kjenne seg tung og døsig / en blir døsig i slikt vær
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
skrzydło (odłam czegoś, budynku) începe să înveți
|
|
gruppering til høyre eller venstre for sentrum i parti eller lignende; han tilhører partiets venstre fløy. hver av flere deler som en bygning kan være satt sammen av; tilbygg eller utbygg på en bygning som etterledd i ord som hovedfløy sidefløy
|
|
|
duszny, clammy weather, sprośny (erotyka), napakowany seksem începe să înveți
|
|
om luft og vær: trykkende, stille, varm og fuktig. t en lummer roman. det er lummert i dag / en lummer kveld
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ufruktbar, steril, kastrert. gjeld et goldt landskap. golde diskusjoner. formålsløs, ørkesløs. gold ku
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
skarp og gjennomtrengende. skrike (II), hvine med skingrende stemme. det skingret i en gammel grammofon. gjenferd ga av seg en skingrende skrik.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
flokk, hop her var da bikkjerne vaakne – en hel hurv av dem stormet indpaa ham. den eldste kom drassende på en søppelsekk, bøtte og langkost, alt i en hurv
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
varetekt
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
en trestamme overvokst av eføy / eføy som klatrer oppover veggene
|
|
|
wzrastać (na wzgórzu), panować (sięgać wysoko) începe să înveți
|
|
rage I været. være rank, holde hodet høyt kirken kneiste oppe på bakken / over bygda kneiser høye fjell. hun kneiste i høysetet / kneise med nakken kaste med
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
kretse. hengi seg til sentimentale stemninger biene svermer forlater kuben i flokk. tilbederne svermet rundt henne. kjæresteparene svermet i måneskinnet
|
|
|
nieść na barkach; przecisnąć się, przygotować się începe să înveți
|
|
bære (på skuldrene); ta på seg. presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noe med overkropp og skuldre. gjøre seg klar (til å ta på seg noe viktig) aksle en bør. aksle seg inn i dressen / aksle seg ut av folkemengden. aksle seg til kamp / aksle seg for nye oppgaver /
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
område der lydsignaler kan oppfanges være innenfor, utenfor hørevidde
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
evig, som aldri tar slutt. med norrønt ævi; dette evinnelige regnet / dette kan da ikke vare evinnelig
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
gjøre innvendinger, kny, protestere ta imot ordrer uten å mukke / hun gjorde alt hun ble bedt om uten å mukke
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ekkel, venmelig Det er vel ikke nødvendig å si at det etter noen dager kom en ufyselig stank fra vannet
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
unyttig, resultatløs, bortkastet streve fåfengt. et fåfengt arbeid
|
|
|
nieszczęśliwy, nieszczęsna skłonność începe să înveți
|
|
uheldig, skadelig. uheldig) lyst, tilbøyelighet en ulykksalig hang til å blande seg opp i andres saker
|
|
|
bundle, pack, kupa związana kłębek începe să înveți
|
|
tøy, plagg eller lignende som er tullet sammen klesbylt. spindelvevsbylt
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
så vidt tidsnok
|
|
|
mieszanina, tłum, rosół z chlebem începe să înveți
|
|
klynge (I), røre (II); uordnet mengde lage mølje / spillerne ble liggende i en mølje foran mål
|
|
|
zagroda, pomieszczenie na kompost, wybieg dla zwierząt începe să înveți
|
|
inngjerdet plass; stor kasse; avdelt rom. avdelt rom i fjøs eller liten inngjerding ute der husdyr kan gå fritt
|
|
|
właściwy, advisable, bezpieczny începe să înveți
|
|
som kan forsvares; tilrådelig, god nok, trygg (1) det er fullt forsvarlig / bilen er ikke i forsvarlig stand / legen fant det ikke forsvarlig å flytte pasienten. den påstanden er ikke forsvarlig nok
|
|
|
obrać decyzję, zdecydować się începe să înveți
|
|
Hun gjennomfører alltid det hun setter seg fore. Det han setter seg fore å gjøre til gagn for menneskeheten, blir alltid gjennomført.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
feil, skavank kroppslyte. være uten plett og lyte
|
|
|
przez chwilę, ułamek sekundy începe să înveți
|
|
Selv når vi er tilfreds, en stakket stund, er vi fortsatt nysgjerrige.
|
|
|
move very quickly, mknąć, lecieć începe să înveți
|
|
gå svært raskt, fly, suse. føk, føket. drive gjennom luften fyke opp (plutselig bli rasende). guten fauk i veg / fyke av gårde / fyke opp i sinne / to menn føyk på hverandre. snøen fyker / veien har føket igjen
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
en grov pinne av tre eller et annet materialeIcon to play speech synthesis stikke kjepper i hjulet for noen (lage (store) problemer for noen). kjeppjage. jage dyra med en kjepp
|
|
|
jak leci, jak się ma sytuacja începe să înveți
|
|
som det står til
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
gruble, spekulere gruble; planlegge pønsker du på noe? Du pønsker på noe, jeg ser det.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
fordypning, søkk, beger Har jomfruen en staup mjød til meg og min felle? det var dype staup i veien, i løypa
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
For å varme de ulykkelige og kle de trøsteløse
|
|
|
być do czyjejś dyspozycji, być czyimś dłużnikiem începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ubestemt bekymring eller frykt for at noe skal gå dårlig Vi begynte å få bange anelser,». å få rett i sine bange anelser
|
|
|
należyte (podziękowania np.) începe să înveți
|
|
som passer seg, kreves eller er nødvendig ta tilbørlig hensyn / bli tilbørlig straffet / opptre på en tilbørlig måte
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som har slått seg eller blitt slått; skadet (II, 1) han var stygt forslått / bli funnet blodig og forslått
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som er (fullstendig) glemt; bortgjemt
|
|
|
być nie do przeprowadzenia niemożliwe începe să înveți
|
|
være umulig eller ugjennomførlig Ingen vil ane uråd, fordi alle andre banker er stengt.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
vei med mye ferdsel. kanal i fjell eller jord fylt med et annet stoff enn omgivelsene hovedåre, trafikkåre. ha en poetisk åre. metallåre, vannåre
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ha tørn. alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
initiativrik, driftig, energisk
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
som monner, betydelig klekke ut en plan. vi har fått ut av den operasjonen klekkelig mye grin.
|
|
|
podstępny, wily, коварный, INSIDIOUS începe să înveți
|
|
skummel, upålitelig; som kan være farlig; som lurer på anledning til å gjøre et pek en lumsk sykdom. en lumsk fiende / et lumskt blikk. lumske undervannsstrømmer
|
|
|
nadproże, belka nad oknem începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
kledning av skarlagen. kostbart stoff av høyrød farge
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
opphavlig fra et kortspill) la seg lure - gå fem på
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
tøy, plagg eller lignende som er tullet sammen en bylt med klær / ligge som en bylt
|
|
|
być lekko otwartym (lekki otwór) - drzwi începe să înveți
|
|
drag; gløtt døra stod på klem. ha klem for brystet
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
bli vettskremt av alt bråket / en vettskremt unge å vettskremme
|
|
|
być zagubionym, w potrzebie rady începe să înveți
|
|
Mennene i Klanen ville vært helt opprådd hvis de ikke hadde hatt den tro at det var maktpåliggende for dem å gå på jakt.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
respektabel aktverdige borgere / et aktverdig yrke
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
stor plage, alvorlig problem denne sykdommen er blitt vår svøpe / leve under diktaturets svøpe
|
|
|
podjąć próbę, próbować bez pewności powodzenia, obrazić începe să înveți
|
|
prøve uten å være sikker på å lykkes. gjøre tilnærmelser overfor noen han forsøkte seg som skuespiller
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
makeløs, enestående
|
|
|
rozrzutny, ekstrawagancki începe să înveți
|
|
flott (IV), ødsel, yppig
|
|
|
odpowiedź, wypowiedź, riposta începe să înveți
|
|
i teaterstykke: det avsnitt av en samtale som hver person skal si før en annen tar ordet. sluttreplikk / være kjapp i replikken. replisere. skarpt replikkordskifte i Stortinget
|
|
|
złowieszczy, złowrogi, źle prognozujący începe să înveți
|
|
som spår, varsler ille
|
|
|
leże; ul (ale nie dla pszczół)🐝 începe să înveți
|
|
om eldre forhold: gård- eller jordpart med en viss landskyld. tilholdssted for insekter og små dyr som etterledd i ord som musebol vepsebol Slik fjerner du et vepsebol
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
uro i sinnet; skjult) motvilje, nag ank (2) kjenne et agg i seg. hun hadde et agg til meg
|
|
|
bałagan, muddle, jumble, tangle începe să înveți
|
|
rot, forvirrende uorden et virvar av ledninger gikk ut fra apparatet
|
|
|
bałagan, muddle, jumble, tangle începe să înveți
|
|
rot, forvirrende uorden et virvar av ledninger gikk ut fra apparatet
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
storslått, storartet, imponerende
|
|
|
whine, whistle, piszczeć, пищать, gwizdać începe să înveți
|
|
lage en høy, tynn lyd musa piper / stormen pep / kulene pep rundt ørene / det gikk så det pep veldig fort. vinden piper i skorsteinen
|
|
|
wycie, to hail, zawołanie începe să înveți
|
|
stammens hyl. hylende lyd krigsrop, uttrykk for samhørighet. sette i et hyl
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
spiss av skjære- eller stikkeredskap spydodd, knivsodd. bryte odden av et angrep
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ildsted i smie; avl (II)
|
|
|
kiedy zaczna być poważnie, ciężko începe să înveți
|
|
erfare, prøve, ta på, når det gjelder, blir alvor røyne mye motgang. arbeidet røyner på
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
rik person som hjelper en kunstner eller forsker fram, mesen Det har seg slik at faren hans er vår velynder
|
|
|
worki na pieniądze, maszynka do pieniędzy începe să înveți
|
|
Og det snakker du om, din blodfattige pengepuger
|
|
|
rozpadający się, rozkruszający się începe să înveți
|
|
om person: svekket av alderdom; skral. om gjenstand: falleferdig en gammel, avfeldig stakkar. en avfeldig stol
|
|
|
wzgórze z okrągłym szczytem începe să înveți
|
|
høyt, ruvende og kuppelformet fjell. fjellvidde
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
se, skotte med senkede bryn
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
ikke ment. ikke TILSIKTET en utilsiktet morsomhet. jeg siktet ikke til å oppnå den stillingen. det bare fikk det til selv
|
|
|
Konsultowaćфв radzić (się) începe să înveți
|
|
oftest refleksivt: rådføre seg, rådslå samrå seg med en. være samrådd om være enige om
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
det å fordre (2); tilgodehavende; krav (I, 1) ha små fordringer / gjøre fordring på noe / innkassere sine fordringer / utestående fordringer
|
|
|
odważyć się, ośmielić się începe să înveți
|
|
ha mot til å bevege seg i en retning; våge (2) seg driste seg ut på isen / driste seg hjem / han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd. driste seg til å ta det siste kakestykket
|
|
|
wygramolić się na brzeg, wspiąć się începe să înveți
|
|
å kare seg opp på bredden refleksivt: bevege seg langsomt Hvordan en gutt vokste opp i et lutfattig høl og karet seg opp derfra med hardt arbeid. det var så vidt dyret karet seg fram
|
|
|
trząść się z mrozu, ZADYGOCIEÇ începe să înveți
|
|
småskjelve av frost
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
puste kraftig ut gjennom nesen (som uttrykk for forakt eller sinne) fnøs. fordi et rasende menneske ofte puster eller fnyser voldsomt).
|
|
|
wyjechać SZYBCIUTKO do Danii; strumień începe să înveți
|
|
dra fluks til Danmark. Fluksens strøm av energi, væske, partikler eller lys gjennom en flate per tidsenhet
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
få trefold igjen. tredobbel
|
|
|
o czymś, że się kroi, szykuje się începe să înveți
|
|
å brygge opp til noe OK, finn ut hva de har i gjære. En personlighetskonflikt er visst også i gjære
|
|
|
cały i zdrowy, w jednym kawałku, unscathed începe să înveți
|
|
velberget, uskadd komme, slippe helskinnet fra, gjennom noe
|
|
|
odkupić, zrealizować czek începe să înveți
|
|
Det verste av oss kan innløses. innløse spareobligasjonene
|
|
|
poniżej normy, beztalencie, niedorozwinięty începe să înveți
|
|
underbegavet. svakt begavet Disse undermåls, utkledde politimenn tvang meg ut.
|
|
|
kierować się, mknąć, przeć începe să înveți
|
|
bevege seg fort, skynde seg. fare ile forbi / ile til med en forklaring. kjenne gleden ile gjennom seg
|
|
|
wybuchnąć ogniem, zapłonąć; rozpętać się începe să înveți
|
|
begynne å brenne kraftig (igjen); flamme opp. komme kraftig til uttrykk; ta seg kraftig opp striden blusset opp igjen
|
|
|
przykrócic, zapanować nadz (vann) începe să înveți
|
|
stenge eller regulere elv, vann eller lignende demme opp for den økende kriminaliteten / de prøvde å demme opp for de synkende prisene. demme opp en bekk / demme opp for vannet
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
Og de forskjellige artene vi fikk fra forskjellige planeter var utrolig glupske. Det er et veldig glupsk tre. de er glupske som ulver. ete glupsk
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
på feil sted; på feil vei når det gjelder moral eller livsførsel saueflokken kan komme på avveier / bagasjen er kommet på avveier / hun er kommet på avveier / føre noen på avveier
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
om hund: gjø, gi hals; jage gjøende etter vilt. fare, skynde seg heseblesende halse av sted. komme halsende i siste liten
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
kort, kraftig smell trolldomdknall. revolveren gikk av med et knall. skuddene knallet / champagnekorkene knallet. knalle en ned
|
|
|
ugasić, wygasnąć; stracić to coś începe să înveți
|
|
slutte å brenne, gå ut. blekne. miste sin glans, preg av glede eller lignende. gå i stå, stanse stjernene sloknet. hennes øyne sloknet. motoren sloknet
|
|
|
nie widzieć kogoś, czegoś (śladu) începe să înveți
|
|
snert, glimt Og etterpa ser vi ikke snurten av ham.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
bånd trekantet tørkle festet over skulderen til å bære en skadet arm i. fasle
|
|
|
obficie, exuberant, бурный have an exuberant (a rapturous) reception. получить радушный приём începe să înveți
|
|
overveldende få en overstrømmende mottakelse
|
|
|
komplikować się (SKRĘCAĆ się) începe să înveți
|
|
filtre eller vase seg sammen; bli flokete. i overført betydning: innfløkt sak; vanske, problem håret har floket seg / situasjonen floket seg. løse floken / politiske floker. få floker i håret
|
|
|
po prostu, najnaturalniej w świecie începe să înveți
|
|
beint fram, rent ut sagt. hun ville simpelthen ikke. Noen kan simpelthen ikke forholde seg til menn eller til personer som har myndighet.
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
liten, puslet person eller skapning. i sammensetninger om dyr som beveger seg på en tassende måte:
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
møbler og annet løsøre som hører til et hus eller en leilighet innboet var forsikret for kr 300 000
|
|
|
tak, jak się to teraz prezentuje... începe să înveți
|
|
hvordan, sammen det nå er
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
liten slump, liten mengde; myk, fuktig klump smørklatt, fargeklatt. bevilge en liten klatt (penger)
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
måltid som spises i) tiden omkring klokka 15 spise non / spise til nons
|
|
|
opieprzac się, szwendać się începe să înveți
|
|
være uten arbeid eller sysselsetting; late seg; dovne seg; gå og slenge uten å gjøre noe drive dank i ferien / de har drevet dank hele uka. ungdommer som driver dank / vi har ikke tid til å drive dank hjemme
|
|
|
|
începe să înveți
|
|
tidsskifte, tid da den historiske utviklingen tar en ny vending stå ved et tideverv. et nytt tideverv har begynt
|
|
|
